Denne romanen inneholder ikke mye handling, den foregår mest inni hodet til hovedpersonen, og vi får innblikk i tankene hans. Han er drevet av sult, og handler mye på impuls. For å beskrive hovedpersonen, ville jeg brukt ordene uforutsigbar, impulsiv, ustabil og uharmonisk.
Et av de virkemidlene Hamsun bruker mest av i denne romanen, er språkbilder. Den inneholder mye adjektiver, og er veldig beskrivende overfor alt hovedpersonen i romanen gjør og tenker.
Det er ikke mange replikker i romanen, da den mest inneholder indre dialog og monolog i hovedpersonens sinn.
Hamsun varierer mellom å bruke korte og lange setninger; "Øyne som råsilke, armer av rav! Bare et enkelt blikk av henne var forførende som et kyss og når hun kalte på meg jog henne stemme meg som en stråle av vin like inn i hjertet." (Hamsun:1890:28)
Jeg føler temaet i boka er menneskets underbevissthet og hvordan det fungerer. Hamsun var veldig opptatt av menneskets sjeleliv, noe som kommer tydelig frem i denne romanen.