Realisme vs naturalisme

	Realisme	Naturalisme
Syn på virkeligheten	·         Tro på at sann og objektiv skildring er mulig ·         Positivistisk syn på tilværelsen ·         Vi kan bare vite noe om den sansbare virkeligheten	·         Tro på at sann og objektiv skildring er mulig ·         Positivistisk syn på tilværelsen ·         Vi kan bare vite noe om den sansbare virkeligheten
Menneskesyn, individets frihet	·         Tro på den frie vilje og individets valgmulighet ·         Mennesket er et subjekt som kan forstå og beherske samfunnslovene ·         Rasjonalisme	·         Deterministisk og pessimistisk ·         Mennesket er et objekt som er styrt av biologiske drifter og kan derfor vanskelig endre sin egen livssituasjon
Motiv og tema	·         Samfunnsorientert, med vekt på borgernes problemer innen familie, ekteskap, forretningsliv, skole, religion osv	·         Samfunns- og problemorientert, men med vekt på fattigdom og livets mørkeste sider ·         Seksualitet og død ofte tema
Skrivemåte	·         Realistisk, men utvelgende ·         På jakt etter det typiske og karakteristiske ·         Hovedperson: type	·         Realistisk og detaljrik ·         Dokumentarisk ·         Hovedperson: ofte tragisk karakter styrt av skjebnen
Forfattere, eksempel	·         Flaubert, Tolstoj, Kielland, Ibsens og Bjørnsons samtidsdrama	·         Zola, Skram, Krohg, Jæger

Christian Krohg

Christian Krohg var en norsk maler og forfatter. Han ble født i 1852 i Kristiania, og døde i 1925. Han har gjennom et halvt århundre vært kjent som en av de mest sentrale skikkelsene i norsk kunstliv. Han var gift med malerinnen Oda Krohg.
Under naturalismens gjennombrudd på slutten av 1800-tallet, ble Krohg en av frontfigurene. Han hadde et stort sosialt engasjement, og dette kom tydelig frem i mange av maleriene. Et av hans mest kjente maleri er Albertine i politilægens venteværelse (1886-1887).
Som forfatter er Krohg kjent for sin roman Albertine (1886), en realistisk skildring av prostitusjonstilværelsen i Kristiania på slutten av 1800-tallet. Boken skapte store reaksjoner, og ble beslaglagt og Krohg idømt bot.

Albertine (1886)
Romanen Albertine kom ut i 1886, og er en av Krohgs mest kjente romaner. Den skildrer livet til Albertine, en ung pike fra Kristiania. Hun strever som sypike hjemme hos sin mor. De er fattige, og hennes bror Edvard er svært syk. Hun har også en søster som heter Oline, som tidligere har vært prostituert. 

Ikke kan hun begripe at Oline til slutt fikk lov til å gå oppover kirkegulvet med en eldre veletablert herre, hun som hadde vært slik en gatetøs. Uforståelig var det også hvordan folk kunne se på henne som en fullverdig kvinne.

Etter hvert gir hun seg og bestemmer seg for å låne regnfrakken likevel. Sammen med en venninne ved navn Jossa blir hun med på byen. Hun får smaken på utelivet og forelsker seg etter hvert i en herre ved navn Helgesen, men ham får hun dessverre ikke. I stedet får hun innkallelse til politifullmektig Winther. Han serverer henne noe å drikke, og hun faller i søvn og våkner ikke før hun merker at hun blir voldtatt av mannen. Dette får henne helt på skråplanet og er en av mange grunner til at hun selv ender som en gatetøs – akkurat slik som sin søster.

"Sult" side 1-28

"Sult" er en av Knut Hamsuns mest kjente romaner, som han ga ut i 1890. Den handler om en mann som sliter med å få endene til å møtes i Kristiania, og går rundt og sulter.

Denne romanen inneholder ikke mye handling, den foregår mest inni hodet til hovedpersonen, og vi får innblikk i tankene hans. Han er drevet av sult, og handler mye på impuls. For å beskrive hovedpersonen, ville jeg brukt ordene uforutsigbar, impulsiv, ustabil og uharmonisk.

Et av de virkemidlene Hamsun bruker mest av i denne romanen, er språkbilder. Den inneholder mye adjektiver, og er veldig beskrivende overfor alt hovedpersonen i romanen gjør og tenker.

Det er ikke mange replikker i romanen, da den mest inneholder indre dialog og monolog i hovedpersonens sinn.

Hamsun varierer mellom å bruke korte og lange setninger; "Øyne som råsilke, armer av rav! Bare et enkelt blikk av henne var forførende som et kyss og når hun kalte på meg jog henne stemme meg som en stråle av vin like inn i hjertet." (Hamsun:1890:28)

Jeg føler temaet i boka er menneskets underbevissthet og hvordan det fungerer. Hamsun var veldig opptatt av menneskets sjeleliv, noe som kommer tydelig frem i denne romanen.

Den salige Maria Louise Elisabeth de Lamoignon

"En helgen er en person som har levd sitt liv som en så vellykket "Kristi etterfølgelse" at kirken offisielt kunne slå fast at det ikke lenger er han eller hun som har levd, men Kristus som har levd i han eller henne."

Den salige Maria Louise Elisabeth de Lamoignon tilhørte den franske adelen og var datter av Chrétien François de Lamoignon de Basville. Hun ble født i Paris i 1763, og døde 4.mars 1825. Hun ble utnevnt som helgen fordi hun arbeidet for utdanning til fattige og forlatte jenter.

"Markens Grøde" Kapittel 1

«Markens Grøde» er en novelle skrevet av Knut Hamsun, og ble først utgitt i 1917.

I kapittel 1 får vi møte Isak, som vandrer langt og lenge i skogen på jakt etter en plass å bosette seg, langt unna sivilisasjonen og andre mennesker. Han finner etter hvert en egnet plass å slå seg ned, og begynner å bygge huset sitt. Etter hvert ønsker han seg en kvinne på gården som kan hjelpe han med diverse husstell, men finner ingen. Han vandrer inn til byen og spør etter en kvinne, men ingen ønsker å flytte midt i ingenmannsland for å hjelpe en einstøing.
En dag kommer det vandrende en kvinne, Inger. Hun ønsker å hjelpe til, og de faller etter hvert for hverandre.

Novellen er skrevet i tredjeperson, og den er autoral. Et godt eksempel på dette kommer allerede på første side i novellen: «Mannen kommer gående mot nord. Han bærer en sekk, den første sekk, den inneholder niste og noen redskaper.» (Hamsun: 1917: 1). Setningene i novellen er relativt lange, og Hamsun velger å dele opp setningene med komma i stedet for punktum flere steder der begge kan anvendes.

Den autorale fortelleren beskriver veldig godt hvordan Isak ser ut: «Mannen er sterk og grov, han har rødt jernskjegg og små arr i ansiktet og på hendene.» (Hamsun: 1917: 1). Isak blir også beskrevet som ensom og stille. Det kommer fort frem at Inger har hareskår, og ser generelt ikke så veldig pen ut. Hun er grov, og har store hender og kan beskrives som relativt maskulin.

Miljøet skildres veldig detaljert, spesielt naturen Isak går i på starten av kapitlet. Det er brukt mye adjektiver, eksempel: «Han vandrer i blåbærlyng og tyttebærlyng, i den syvtakkede skogstjerne og i småbregner; når han stanser hist og her og graver med et jern i jorden finner han her muldjord og der myr, gjødslet av flere tusen års løvfall og råtten kvist.» (Hamsun: 1917: 8)

Det er brukt replikker som gir et inntrykk av personene, og det kommer godt frem at Isak ikke er den dyktigste når det kommer til å konversere med andre mennesker. Samtalene er ofte korte og replikkene ikke på mer enn få ord.

"Gjengangere" av Henrik Ibsen

"Gjengangere" av Henrik Ibsen er et teaterstykke som først ble utgitt i 1881. Her møter vi enken Fru Helene Alving, hennes sønn Osvald, pastor Manders, snekker Engstrand, hans datter Regine Engstrand og Johanne, stuepiken til Fru Alving. Stykket handler tar opp temaer som utroskap, kjønssykdommer og dobbeltmoral, noe som gjorde det til et av Ibsens mest kontroversielle verk.



I begynnelsen møter vi Fru Alving og hennes sønn Osvald, som akkurat har kommet hjem fra Paris der han prøvde å livnære seg som kunstner. Fru Alving har planlagt å starte et barnehjem for pengene hennes døde ektemann etterlot seg. Pastor Manders kommer på besøk for første gang siden Herr Alving døde. Fru Alving minner Manders på den gangen hun kom til han for å forlate ektemannen, og han frarådet henne dette. Hun forteller videre at hele ekteskapet bare har vært en fasade, og at ektemannen egentlig var et svin; han lå rundt med kvinner overalt og drakk alt for mye. Hun avslører også at det var derfor hun valgte å sende sønnen sin bort, hun ønsket ikke at han skulle se hvilket liv faren egentlig levde.
Det viser seg at Osvald har arvet noe etter sin far, nemlig syfilis. Osvald og hushjelpen Regine er forelsket, og hun har lagt planer om at de skal returnere til Paris sammen. Men Osvald har egentlig en skjult agenda der han ønsker at hun skal ta livet av ham med morfin. Fru Alving avslører at Regines far er Herr Alving og at hun og Osvald egentlig er halvsøsken. Da blir Regine rasende og ønsker å forlate sin post som hushjelp. Dermed feiler også Osvalds plan om at Regine skal ta livet av ham med morfin.
Osvald ber nå moren sin om å ta over morfinesken, men Osvald dør naturlig av syfilisen før hun får gitt ham medisinen.

Dette stykket tar opp flere viktige temaer. Et av dem er assistert selvmord/aktiv dødshjelp. Osvald ønsker at moren skal hjelpe han med å forlate denne verden, noe som har vært og fortsatt er et svært omdiskutert tema.
En kan også trekke linjer mellom Osvald og faren hans. Fru Alving sender Osvald bort for å unngå at han skal bli som faren, men ender opp med å bli ganske lik faren likevel. Syfilis er også en sykdom som setter seg i ryggraden, og det er der moralen ligger. Kanskje ligger det noe symbolikk i dette med at Osvalds moral er råtten, akkurat som farens?

Sammendrag av Knut Hamsuns "Victoria"

Hovedaktørene i romanen er Victoria og Johannes, mens viktige bipersoner er i mine øyne Victorias far, Victorias forlovede, Otto, og Johannes' forlovede, Camilla. Victorias gamle lærer har også en liten rolle i handlingen helt på slutten av romanen.

Handlingen skjer på Østlandet i Norge på slutten av 1800-tallet.

Hovedpersonenes utfordringer er at de elsker hverandre, men på grunn av at de tilhører hver sin sosiale klasse kan de ikke være sammen. Det blir en form for "forbudt kjærlighet". Victoria er slottsdatter, og hører til "overklassen", og Johannes er møllerens sønn og er blant arbeiderklassen. Det forventes at Victoria skal gifte seg med en mann av høy klasse for å redde familiens økonomi, som er på randen av kollaps. Dette er utfordringen til Johannes og Victoria.

Denne utfordringen fører til at Victoria forlover seg med rikmannsønnen Otto, og setter familiens økonomi fremfor sin egen lykke. I forlovelsesselskapet hennes, introduserer Victoria Johannes til en jente som heter Camilla, som ender opp med å forlove seg med Johannes.

En dag drar Otto på jakt med noen venner, og ender opp med å skyte seg selv på tragisk vis med hagla. Dette skjer før bryllupet, så Victoria er ikke enke og står ikke igjen med noen penger etter dødsfallet. Dette fører Victorias familie inn i en ny økonomisk krise, og dette blir for mye for slottsherren å takle. Han ender opp med å brenne ned slottshuset med seg selv inni, i et siste håp om å redde familien.

Camilla får et godt øye til en annen mann ved navn Richmond, og ender opp med å bryte forlovelsen til Johannes til fordel for Richmond. Nå står både Johannes og Victoria uten en forlovede, og Johannes ønsker å møte Victoria igjen. De er begge invitert til et selskap, men Victoria dukker aldri opp.

Noen dager senere møter Johannes på Victorias gamle lærer, og de kommer i prat. Han kan fortelle Johannes at Victoria døde av tuberkulose tidligere den uken. Han overleverer et brev til Johannes som Victoria skrev til han på dødsleiet.

Jeg mener temaet i romanen er "forbudt kjærlighet" og klasseskiller i samfunnet i samtiden. Budskapet mener jeg er at en må gripe sjansen til ekte kjærlighet når du får den, og ikke alltid bare tenke på penger og sosial status.

Sammendrag kapittel 13

Johannes møter sin gamle lærer, og de snakker om hans liv. Læreren forteller om hvor syk Camilla har blitt, og at hun hadde falt om på en fest etter at hun hadde danset på gulvet. Hun døde av tuberkulose, bare 23 år gammel. Igjen la hun et brev til Johannes der hun forklarte hvorfor hun avviste han og valgte å forlove seg med Otto.

Sammendrag kapittel 11 og 12

Johannes har stengt seg inn i leiligheten sin i byen. Camilla kommer innom for å si hei etter et ball hun hadde vært på. Hun hadde møtt en kjekk mann fra England, Johannes kjenner han igjen fra selskapet han var på i det nedbrente slottshuset. Hans navn var Richmond. Camilla forteller dagen etterpå at hun er mer forelsket i Richmond enn Johannes. Johannes er ikke sur eller sint. Han tar engelskmannen i hånden og hilser.

I kapittel 12 ser vi fremtiden til Camilla og Richmond. De er begge gamle og syke. De forteller hverandre at de elsker hverandre selv om han er syk og hun er lam.

Sammendrag kapittel 9 og 10

Camilla besøker Johannes Møller. Hun møter foreldrene til Johannes og ser arbeidet de gjør på gården. De snakker og forteller hverandre historier mens de går tur. Johannes spør henne om hun vil si ja til å gifte seg med han om et år eller to. Det ville hun, det var det eneste hun ville. Da Johannes følger henne tilbake til slottshuset finner de ut at Otto er død. Han har vært i en jaktulykke og spreng hode sitt. Victoria er ulykkelig og lar det gå ut over Johannes. Camilla har dratt inn til byen. Victoria kommer til møllerens hus på kvelden og tar med Johannes til skogen. Hun beklager seg selv til Johannes og forteller at hun er elsker Johannes. Hun forteller alt som har skjedd i de tre årene. Hun fortelleren om at faren er blakk og hun måtte redde ham. Hun spør om tilgivelse, noe hun får. Johannes forteller henne at han er forlovet til Camilla.

Slottsherren kommer til mølleren og spør om han kan bringe liket til Otto ned til havnen for å så fraktes videre med dampbåt. Han tar på seg sin fineste skjorte og tar liket ned til haven hvor han ser at skipet forlater havnen. Han står ganske lenge og ser etter båten. Senere ser mølleren som ingen andre ser. Slottsherren brenner ned sitt eget hus. 

Sammendrag kapittel 7 og 8

Det har nå gått to år siden Victoria og Johannes har sett hverandre. Johannes går en tur og møter på Victoria. Hun plukker blomster til en kommende fest. Johannes er i veien for henne og ber om forlatelse. De snakker litt sammen og begge forteller at de ikke beger nag mot den andre etter den kvelden de sa farvel. Johannes går, men hvisker til seg selv at han ikke bærer nag, fordi han fortsatt elsker henne. Johannes møter postbudet som har med invitasjon til selskapet, Victoria hadde en overraskelse til han som hun nevnte tidligere. Han takker ja.

Da Johannes kommer inn i slottsherrens hus hilser fruen og herren av huset på Johannes. Han snakker med mange gjester, men ser ikke Victoria. Hun kommer rundt hjørne med ei jente rund armen. Det er Camilla, og Victoria forteller at det er henne som er overraskelsen. Det er litt pinlig stemning rundt dem. Rett før de skal sette seg til bords, flytter Victoria navnelappene slik at Johannes har Camilla på sin venstre side og Victoria på sin høyre. Det er mange som holder taler. Johannes holder tale selv, der han snakker om hvor viktig Ditlef og Victoria var for ham i barndommen. Etter hvert møter Johannes Camilla ved havnen og de koser seg med latter og humor. Han får virkelig sans for henne. Otto er sur og slår Johannes over øyet.