"Markens Grøde" Kapittel 1

«Markens Grøde» er en novelle skrevet av Knut Hamsun, og ble først utgitt i 1917.

I kapittel 1 får vi møte Isak, som vandrer langt og lenge i skogen på jakt etter en plass å bosette seg, langt unna sivilisasjonen og andre mennesker. Han finner etter hvert en egnet plass å slå seg ned, og begynner å bygge huset sitt. Etter hvert ønsker han seg en kvinne på gården som kan hjelpe han med diverse husstell, men finner ingen. Han vandrer inn til byen og spør etter en kvinne, men ingen ønsker å flytte midt i ingenmannsland for å hjelpe en einstøing.
En dag kommer det vandrende en kvinne, Inger. Hun ønsker å hjelpe til, og de faller etter hvert for hverandre.

Novellen er skrevet i tredjeperson, og den er autoral. Et godt eksempel på dette kommer allerede på første side i novellen: «Mannen kommer gående mot nord. Han bærer en sekk, den første sekk, den inneholder niste og noen redskaper.» (Hamsun: 1917: 1). Setningene i novellen er relativt lange, og Hamsun velger å dele opp setningene med komma i stedet for punktum flere steder der begge kan anvendes.

Den autorale fortelleren beskriver veldig godt hvordan Isak ser ut: «Mannen er sterk og grov, han har rødt jernskjegg og små arr i ansiktet og på hendene.» (Hamsun: 1917: 1). Isak blir også beskrevet som ensom og stille. Det kommer fort frem at Inger har hareskår, og ser generelt ikke så veldig pen ut. Hun er grov, og har store hender og kan beskrives som relativt maskulin.

Miljøet skildres veldig detaljert, spesielt naturen Isak går i på starten av kapitlet. Det er brukt mye adjektiver, eksempel: «Han vandrer i blåbærlyng og tyttebærlyng, i den syvtakkede skogstjerne og i småbregner; når han stanser hist og her og graver med et jern i jorden finner han her muldjord og der myr, gjødslet av flere tusen års løvfall og råtten kvist.» (Hamsun: 1917: 8)

Det er brukt replikker som gir et inntrykk av personene, og det kommer godt frem at Isak ikke er den dyktigste når det kommer til å konversere med andre mennesker. Samtalene er ofte korte og replikkene ikke på mer enn få ord.

"Gjengangere" av Henrik Ibsen

"Gjengangere" av Henrik Ibsen er et teaterstykke som først ble utgitt i 1881. Her møter vi enken Fru Helene Alving, hennes sønn Osvald, pastor Manders, snekker Engstrand, hans datter Regine Engstrand og Johanne, stuepiken til Fru Alving. Stykket handler tar opp temaer som utroskap, kjønssykdommer og dobbeltmoral, noe som gjorde det til et av Ibsens mest kontroversielle verk.



I begynnelsen møter vi Fru Alving og hennes sønn Osvald, som akkurat har kommet hjem fra Paris der han prøvde å livnære seg som kunstner. Fru Alving har planlagt å starte et barnehjem for pengene hennes døde ektemann etterlot seg. Pastor Manders kommer på besøk for første gang siden Herr Alving døde. Fru Alving minner Manders på den gangen hun kom til han for å forlate ektemannen, og han frarådet henne dette. Hun forteller videre at hele ekteskapet bare har vært en fasade, og at ektemannen egentlig var et svin; han lå rundt med kvinner overalt og drakk alt for mye. Hun avslører også at det var derfor hun valgte å sende sønnen sin bort, hun ønsket ikke at han skulle se hvilket liv faren egentlig levde.
Det viser seg at Osvald har arvet noe etter sin far, nemlig syfilis. Osvald og hushjelpen Regine er forelsket, og hun har lagt planer om at de skal returnere til Paris sammen. Men Osvald har egentlig en skjult agenda der han ønsker at hun skal ta livet av ham med morfin. Fru Alving avslører at Regines far er Herr Alving og at hun og Osvald egentlig er halvsøsken. Da blir Regine rasende og ønsker å forlate sin post som hushjelp. Dermed feiler også Osvalds plan om at Regine skal ta livet av ham med morfin.
Osvald ber nå moren sin om å ta over morfinesken, men Osvald dør naturlig av syfilisen før hun får gitt ham medisinen.

Dette stykket tar opp flere viktige temaer. Et av dem er assistert selvmord/aktiv dødshjelp. Osvald ønsker at moren skal hjelpe han med å forlate denne verden, noe som har vært og fortsatt er et svært omdiskutert tema.
En kan også trekke linjer mellom Osvald og faren hans. Fru Alving sender Osvald bort for å unngå at han skal bli som faren, men ender opp med å bli ganske lik faren likevel. Syfilis er også en sykdom som setter seg i ryggraden, og det er der moralen ligger. Kanskje ligger det noe symbolikk i dette med at Osvalds moral er råtten, akkurat som farens?

Sammendrag av Knut Hamsuns "Victoria"

Hovedaktørene i romanen er Victoria og Johannes, mens viktige bipersoner er i mine øyne Victorias far, Victorias forlovede, Otto, og Johannes' forlovede, Camilla. Victorias gamle lærer har også en liten rolle i handlingen helt på slutten av romanen.

Handlingen skjer på Østlandet i Norge på slutten av 1800-tallet.

Hovedpersonenes utfordringer er at de elsker hverandre, men på grunn av at de tilhører hver sin sosiale klasse kan de ikke være sammen. Det blir en form for "forbudt kjærlighet". Victoria er slottsdatter, og hører til "overklassen", og Johannes er møllerens sønn og er blant arbeiderklassen. Det forventes at Victoria skal gifte seg med en mann av høy klasse for å redde familiens økonomi, som er på randen av kollaps. Dette er utfordringen til Johannes og Victoria.

Denne utfordringen fører til at Victoria forlover seg med rikmannsønnen Otto, og setter familiens økonomi fremfor sin egen lykke. I forlovelsesselskapet hennes, introduserer Victoria Johannes til en jente som heter Camilla, som ender opp med å forlove seg med Johannes.

En dag drar Otto på jakt med noen venner, og ender opp med å skyte seg selv på tragisk vis med hagla. Dette skjer før bryllupet, så Victoria er ikke enke og står ikke igjen med noen penger etter dødsfallet. Dette fører Victorias familie inn i en ny økonomisk krise, og dette blir for mye for slottsherren å takle. Han ender opp med å brenne ned slottshuset med seg selv inni, i et siste håp om å redde familien.

Camilla får et godt øye til en annen mann ved navn Richmond, og ender opp med å bryte forlovelsen til Johannes til fordel for Richmond. Nå står både Johannes og Victoria uten en forlovede, og Johannes ønsker å møte Victoria igjen. De er begge invitert til et selskap, men Victoria dukker aldri opp.

Noen dager senere møter Johannes på Victorias gamle lærer, og de kommer i prat. Han kan fortelle Johannes at Victoria døde av tuberkulose tidligere den uken. Han overleverer et brev til Johannes som Victoria skrev til han på dødsleiet.

Jeg mener temaet i romanen er "forbudt kjærlighet" og klasseskiller i samfunnet i samtiden. Budskapet mener jeg er at en må gripe sjansen til ekte kjærlighet når du får den, og ikke alltid bare tenke på penger og sosial status.

Sammendrag kapittel 13

Johannes møter sin gamle lærer, og de snakker om hans liv. Læreren forteller om hvor syk Camilla har blitt, og at hun hadde falt om på en fest etter at hun hadde danset på gulvet. Hun døde av tuberkulose, bare 23 år gammel. Igjen la hun et brev til Johannes der hun forklarte hvorfor hun avviste han og valgte å forlove seg med Otto.

Sammendrag kapittel 11 og 12

Johannes har stengt seg inn i leiligheten sin i byen. Camilla kommer innom for å si hei etter et ball hun hadde vært på. Hun hadde møtt en kjekk mann fra England, Johannes kjenner han igjen fra selskapet han var på i det nedbrente slottshuset. Hans navn var Richmond. Camilla forteller dagen etterpå at hun er mer forelsket i Richmond enn Johannes. Johannes er ikke sur eller sint. Han tar engelskmannen i hånden og hilser.

I kapittel 12 ser vi fremtiden til Camilla og Richmond. De er begge gamle og syke. De forteller hverandre at de elsker hverandre selv om han er syk og hun er lam.

Sammendrag kapittel 9 og 10

Camilla besøker Johannes Møller. Hun møter foreldrene til Johannes og ser arbeidet de gjør på gården. De snakker og forteller hverandre historier mens de går tur. Johannes spør henne om hun vil si ja til å gifte seg med han om et år eller to. Det ville hun, det var det eneste hun ville. Da Johannes følger henne tilbake til slottshuset finner de ut at Otto er død. Han har vært i en jaktulykke og spreng hode sitt. Victoria er ulykkelig og lar det gå ut over Johannes. Camilla har dratt inn til byen. Victoria kommer til møllerens hus på kvelden og tar med Johannes til skogen. Hun beklager seg selv til Johannes og forteller at hun er elsker Johannes. Hun forteller alt som har skjedd i de tre årene. Hun fortelleren om at faren er blakk og hun måtte redde ham. Hun spør om tilgivelse, noe hun får. Johannes forteller henne at han er forlovet til Camilla.

Slottsherren kommer til mølleren og spør om han kan bringe liket til Otto ned til havnen for å så fraktes videre med dampbåt. Han tar på seg sin fineste skjorte og tar liket ned til haven hvor han ser at skipet forlater havnen. Han står ganske lenge og ser etter båten. Senere ser mølleren som ingen andre ser. Slottsherren brenner ned sitt eget hus. 

Sammendrag kapittel 7 og 8

Det har nå gått to år siden Victoria og Johannes har sett hverandre. Johannes går en tur og møter på Victoria. Hun plukker blomster til en kommende fest. Johannes er i veien for henne og ber om forlatelse. De snakker litt sammen og begge forteller at de ikke beger nag mot den andre etter den kvelden de sa farvel. Johannes går, men hvisker til seg selv at han ikke bærer nag, fordi han fortsatt elsker henne. Johannes møter postbudet som har med invitasjon til selskapet, Victoria hadde en overraskelse til han som hun nevnte tidligere. Han takker ja.

Da Johannes kommer inn i slottsherrens hus hilser fruen og herren av huset på Johannes. Han snakker med mange gjester, men ser ikke Victoria. Hun kommer rundt hjørne med ei jente rund armen. Det er Camilla, og Victoria forteller at det er henne som er overraskelsen. Det er litt pinlig stemning rundt dem. Rett før de skal sette seg til bords, flytter Victoria navnelappene slik at Johannes har Camilla på sin venstre side og Victoria på sin høyre. Det er mange som holder taler. Johannes holder tale selv, der han snakker om hvor viktig Ditlef og Victoria var for ham i barndommen. Etter hvert møter Johannes Camilla ved havnen og de koser seg med latter og humor. Han får virkelig sans for henne. Otto er sur og slår Johannes over øyet.

Sammendrag kapittel 6

Victoria går til mølleren og sier Otto kommer til våren. Hun ville gi beskjed om at Otto skal jakte, slik at ingen skal bekymre seg. Hun spør om de har hørt noe fra Johannes, men det hadde de ikke. Hun mister et tørkle på tur hjem, og mølleren leverer den tilbake til Victoria og forteller om brevet de fikk av Johannes. Johannes skulle komme hjem om en måneds tid. Han hadde skrevet en ny bok i utlandet.